LINJELANGS
Her kan du lese mer om bøkene mine: Barnebøkene, ungdomsbøkene og fagbøkene.
Det startet med Blåbærindianerne, først som serie i barnetimen for de minste, etter hvert som bok. I de neste årene gav jeg ut flere barnebøker, men skrev også flere serier til barnetimen for de minste. Jeg har også bidratt med fortellinger i flere bøker for barn, og skrevet serier til barne-tv på NRK. Du finner mer om det under FORFATTEREN i menyen øverst på sida. Her finner du også annet skriveri, skoleprosjekt, radio, TV m.m.
UNGDOMSBOK
ROTTEREIR , ei bok i Skumringsserien til Mangschou forlag, er den nyeste boka mi. Den ble gitt ut våren 2014, og er den andre boka i jeg har skrevet for denne serien.
Svein kalles Rottekongen. Han kan rotter.
Men når Kenneth lokker ham inn i Rottereiret - ei riveklar rønne med likstank i
kjelleren - blir det i meste laget.
Det som plager Svein mest, er at Karo er med på det.
Svein og Karo hører sammen. Hvorfor er hun med Kenneth?
Det ingen av dem vet er at det er mer enn rotter i rønna ...
Les anmeldelsen av ROTTEREIR i Hamar Arbeiderblad:
KORT OG GODT
«Rottereir» framstår i utgangspunktet som en skrekkroman for ungdom.
Hovedporsonen Svein blir lokket inn i et fraflyttet hus som rottene visstnok har overtatt. Men historien er ikke helt som en tror.
For takket være en ganske finurlig komposisjon, utvikler roman seg på en ganske annen måte enn den ser ut til å skulle gjøre. Og det er ikke sikkert at det er det som ser ut til å skje, som skjer.
For dette er en fortelling som vrir og vrenger på seg, og som stadig tar en ny retning. Og det er godt gjort å skape en såpass komplisert komposisjon i en så stram og tilsynelatende enkel tekst.
For på overflaten dyrker Widar Aspeli det korte og enkle med korte setninger, korte linjer, få personer. Det kan, især i starten, skape en litt stakkato rytme. Men så snart handlingen skyter fart, og det varer det ikke lenge før den gjør, så tetner det seg veldig til, og både tempo og rytme blir ganske så heftig. Det er da denne romanen er på sitt beste.
Widar Aspeli er heller ikke snau til å lesse på skrekkelementer; det er partier her som er velegnet til å skape åndenød.
Men så hender det også at han brått bryter over tvert, og snur det hele på hodet. Og selv om det ikke er noen enkle grep han foretar, er de dyktig utført.
Og avslutningen er strålende. Her har han konstruert en løsning som rett og slett er herlig uttenkt,og som understreker den grunnleggende hevn-tematikken på en svært effektiv måte. Samtidig sørger også avslutningen for å beholde en viss åpenhet, for det er ikke nødvendigvis alle spørsmål som må besvares. Det er fint også om noe fortsetter å gnage i hodet.
Geir Vestad, HA
